Upodet Muscat fra Chile

I vinterferien i år drakk jeg ganske mye forskjellig vin. Blant annet en digg Barbaresco. Det er likevel en hvitvin jeg husker best, nemlig denne lett lubne, fruktintense, florale, sammensatte og friske sjarmøren fra Chile. God lengde hadde den og. Den fortjener oppmerksomhet!

Druen som har fått gjøre jobben her heter Muscat of Alexandria. Dette er en gammel druesort som dyrkes rundt omkring i verden i dag, blant annet på Sicilia, hvor den kalles Zibibbo (den har mange andre navn også). Navnet Alexandria antyder at druen opprinnelig kom fra Egypt, men mine google-søk tyder på at det er delte meninger om opphavet. Det kan godt hende den også har sitt opprinnelsessted i Hellas eller Italia.

Muscat of Alexandria trenger mye varme for å modne skikkelig, hun tåler ikke frost så godt, og angripes lett av meldugg. Hun trives dermed først og fremst i varme, tørre strøk. Muskat er en drue som brukes mye til søte og forsterkede viner, men også til musserende viner (moscato d´asti, for eksempel), og stilleviner både med og uten skallkontakt (oransjevin). Dette er en drue som ikke bare brukes til å lage vin av, den kan også spises (table grape), enten ferske, eller tørket som rosiner. 

Druene til denne vinen er dyrket i Itata-dalen, Chile, plukket for hånd fra upodede (ungrafted), frittstående busker, som vokser i granittholdig jordsmonn i Guarilihue Vineyard. 

Litt om poding: Rundt år 1860 ble veldig mange vinplanter i Europa, spesielt i Frankrike, angrepet av Phylloxera - et bladlus-liknende insekt som angriper bladene og røttene til vinplanten. Store mengder med vinplanter ble angrepet i Phylloxera-utbuddet - det er anslått at så mye som 2/3 av alle europeiske vinmarker ble totalt ødelagt, i tillegg til vinmarker i en del andre land. Phylloxera ble innført gjennom import av vinplanter fra det amerikanske kontinentet, hvor vinplantene hadde utviklet resistens mot denne vinlusa. Plantene i resten av verden hadde imidlertid ikke denne motstandskraften. Løsningen på Phylloxera-krisen ble å pode europeiske druesorter på rotstokkene til de resistente, amerikanske vinplantene. Det funket, og majoriteten av alle vinplanter i dag er derfor podede. Podepraksisen spredte seg også til det amerikanske kontinentet. Chile skiller seg imidlertid ut som ett av få vinproduserende land som aldri har vært utsatt for Phylloxera. Det finnes imidlertid områder i Australia og også i Europa som unngikk Phylloxera, blant annet den italienske øya Sicilia, hvor det er vulkansk jordsmonn, noe denne lusa ikke liker. Den liker heller ikke sandholdig jord, noe som blant annet reddet Colares-området i Portugal. 

Vinmaker De Martino driver med økologisk tilnærming, arbeider manuelt i vinmarken, og lar druene spontangjære. Druene er plukket litt før de er helt modne, for å holde alkoholprosenten nede. Omtrent halvpraten av vinen har fått lov å gjennomgå malo (malolaktisk konvertering, der eplesyre omdannes til melkesyre), noe som gjøres for å oppnå en noe rundere, lett kremet stil. Modning er gjort på bunnfall/berme i brukte fat i seks måneder, tappingen på glassflasker er gjort uten klaring eller filtrering. Korken er forseglet med voks og etiketten viser et bilde av vinmarken. 

I glasset har denne vinen en fin gyllengul farge. Lukten er aromatisk, med preg av fersken, og blomster, og litt urter. Den herlige fruktintensiteten følges opp i munnen, og den er i tillegg frisk, saftig og med noe struktur. Smaken sitter lenge og er sammensatt med mange nyanser.

Dette er ikke en typisk skalldyrshvitvin, men sikkert veldig god til mye fisk, lette kyllingretter og modne faste oster. Jeg drakk den uten følge foran peisen med beina på en puff - det var helt topp! Anbefales på det varmeste herfra.