VINFEBER

Året er 2023, jeg har for lengst bikka førti og blitt grå i håret, og nå har jeg altså blitt invitert til min aller første vinmesse. Basert på vindagboken min på Instagram har Moestue-gruppen invitert meg til vinmessen VINFEBER, til Første bolk - den for journalister/skribenter/influensere. Jeg må innrømme at det kjentes litt rart. Og overveldende i seg selv; å bli invitert til smaking som skribent/influenser, kun basert på en skarve instakonto. Men ok, får man en sjanse til å være med på noe gøy, så tar man den, ikke sant?

Men hvordan forbereder man seg til en vinmesse, da? Med blanke ark er det alltid lurt med litt research. Hva er det enkleste man kan gjøre? Ringe en venn! En venn med erfaring og kompetanse - en pålitelig kilde, min plog og veileder, min mentor og grunnmurbygger - Queen Tennfjord. Samtalen gikk omtrent sånn her:

- Hallais!

- Hei, Ingvild. Du, det har skjedd noe litt rart. Og gøy! Jeg er invitert til Vinfeber - til første bolk. Sammen med dere journalister! Hjælp! Hva gjør jeg for ikke å drite meg helt ut?

- Herlig, så gøy! Dette går bra. For det første må du legge en plan. Finn ut hvilke produsenter du vil besøke på forhånd, hva du vil smake, og hold deg til det.

- Ok, ja, jeg har allerede peilet meg ut noe jeg er spesielt interessert i - det der kan jeg få til.

- Ha med liten notatbok så du kan notere med den ene hånden og drikke med den andre. Du MÅ notere - det er helt umulig å huske alle smaker og lukter på en sånn dag.

- Notert!

- Og, spytt! For Guds skyld, SPYTT! Og that’s it, egentlig. Dette fikser du! Ikke vik med blikket, hold deg til planen og lykke til - fake it ´til you make it, baby.

And so I did.

Planlegging ligger mitt hjerte nært. Jeg har hele mitt skriveføre liv elsket lister, og tjener til livets opphold ved å være prosjektleder. Planlegging gir forutsigbarhet og trygghet. I like that.

I god tid før VINFEBER 2023 fikk jeg tilsendt en oversikt over de produsentene som skulle komme, og litt senere fikk jeg utdypende informasjon om vinmakere, vinmarker og hvilke viner de ulike produsentene ville ha med seg. Jeg leste gjennom materialet og prøvde å peile meg ut en variert bukett med vinmakere som så interessante ut. Istedenfor å gå for de dyreste vinene, tenkte jeg det var lurt å heller smake ting jeg kunne ha råd til å kjøpe på polet etterpå. Synes selv det var en ganske god plan. På lista mi var både store og små produsenter, noen jeg kjente fra før, og noen helt ukjente. Jeg bestemte meg også for å starte med en norsk produsent, for å kunne varme opp på eget morsmål (engelsken min er mildt sagt rusten, med tilhørende lav selvtillit og høy stotringsgrad).

VINFEBER 2023 var på en onsdag. Jeg hadde sørget for å ta fri fra jobben, hadde til og med booket meg inn på badstu etter messe, for å ta et skikkelig magadrag av godfølelsen jeg regnet med å oppnå (selv om jeg var forberedt på å spytte (nesten) alt).  Jeg var selvsagt en av de første som ankom. Det er jo første nybegynnertabbe. Men hva gjør man, når man har overtenning?…

Å starte hos en en norsk produsent anså jeg som et utvilsomt sjakktrekk som jeg var svært fornøyd med. Og ikke hvilken som helst norsk produsent, men hos Åkre Gård / Edel Sider. Mitt første møte med en eplesiderbonde ble altså med Arita Åkre. Flaks for meg! For en inspirasjon! Med motivasjon i innovasjon og bærekraft er hun virkelig et forbilde. Å starte hos en norsk produsent var et sjakktrekk, ingen tvil om det, men det jeg i ettertid ser ikke var like lurt, var å starte ballet med sprit. Ja, jeg gikk rett på spriten. Arita Åkre påpekte det og kalte det modig, men innerst inne tenkte hun nok sitt. Nybegynner! Som nevnt, jeg var innstilt på å spytte, og jeg gjorde det, men en bar sprit på 44 % setter likevel sine spor i munnhulen. Nå skal det sies at spriten var god - Åkre Gard har laget en serie superkule, og freshe fruktdestillater; Løynd, som jeg sannsynligvis ikke vil ta meg råd til å kjøpe selv, så det var veldig gøy å smake, men tjo hei for en pangstart! Åkre sin Edel PetNat-sider Rubinstep hadde nok vært en mer fornuftig start, men jeg klarte å fange opp noe fra den selv med destillatsmaken frisk i minne og munnhule; i PetNat-sideren fant jeg melne epler og tydelig, gjenkjennelig PetNat preg. Fresh og fin. Med kun 7 % ser jeg for meg denne som perfekt til 17. mai-frokosten! Eller en hvilken som helst annen frokost for den saks skyld.

En annen nybegynnertabbe jeg oppdaget allerede etter første smakestopp, eller rettere sagt spyttestopp: skulle satt opp håret! Langt, løst hår og spytting i bakk på bord er ingen god kombo. Tar med hårstrikk neste gang!

Neste punkt på min nøye gjennomtenkte plan var G. D. Vajra, en kjenning fra Langhe i Piemonte. Vajra laget en veldig god rosé i fjor, synes jeg, og jeg hadde bestemt meg for å si det til dem - tenkte det skulle føles bra å overbringe tilbakemeldinger og komplimenter fra konsument til produsent. Noen ganger er teori litt annerledes enn praksis. Idét jeg skulle overbringe my compliments to the winemaker, kjente jeg at det ble rart; at jeg - en ufaglært, intetanende noksagt av en entusiast skulle overbringe komplimenter til en velrennomert vinmaker fra Piemonte, som deler ut visittkort på det mest klassiske vis - du vet, med begge hender mens han ser deg dypt inn i øynene og sier «if you ever visit Piemonte». Jeg følte meg ærlig talt litt naiv. Men samtidig ydmyk og takknemlig, for å kunne møte en av folkene bak så velkjente og anerkjente viner fra ett av verdens mest ettertraktede vinområder. Jeg hoppet i det og overbrakte komplimentene mine. Heldigvis ble tilbakemeldingen min tatt varmt imot (selvsagt - en mer dannet mann enn Giuseppe Vaira skal man sikkert lete lenge etter). 


Selv om G. D. Vajra hadde en lang rekke viner å smake, var jeg freidig nok til å spørre om én konkret smaksprøve; Vajra Claré J.C. Jeg var nysgjerrig på denne - både stilen og etiketten bryter litt med resten av det de gjør, så langt jeg har fått med meg, ihvertfall. Jeg traff tydeligvis blink. Nå var det bare å skjerpe lytteevnene, for denne vinen kom med en historie, som ligger Giuseppe Vaira sitt hjerte svært nært - det var tydelig. Historien startet da Giuseppe fortsatt var liten gutt, og fant en bok med en gammel vinoppskrift. Jeg husker ikke alle detaljer, men Vajra skriver selv på sine nettsider: 
«Claré J.C. is a Nebbiolo made according to a 1606 note by Gian Battista Croce, the jeweler of the House of Savoia. This wine is a time-capsule into an era when Nebbiolo wines tasted fresher, slightly crisp and smooth. This is a wine for people who are young at heart and curious about the forgotten past of Piemonte.»

Claré J. C. var en tander og saftig sak, med god dybde - veldig interessant og kul vin! 2022-årgangen er tilgjengelig på polet nå - den skal i handlekurven asap! 

Og nå går jeg altså rundt med Giuseppe Vaira sitt visittkort i lommeboka, og venter på en anledning til å slenge innom vinslottet hans.

Neste post på mitt program (som jeg for all del ikke skulle vike fra), var Katharina Wechsler. Bare ved å ta en kikk på hjemmesiden deres, ser man at de er utforskende og lekne i stilen. Wechsler har én klassisk serie med riselinger, og en serie med ufiltrert naturvin «Cloudy by nature», med «jede Menge Glou Glou» og «ein bisschen funky», som de sier det selv. Jeg har tidligere smakt Wechsler sin Hale Bopp (en deilig blend på Weißburgunder, Grauburgunder og Chardonnay) og den cloudy roseen Sexy MF (som kan høres frekkere ut enn den er; MF er kort for spätburgunder-klonen mariafelder) - og jeg ble betatt av begge. Derfor ville jeg gjerne møte Katharina på messen, overbringe min begeistring og smake flere av vinene hennes.

På dette tidspunktet i smakingen dukket plogen min opp - hun som har pløyet vei for for meg - min mentor og hele Norges vinveileder Ingvild (ingen over, ingen ved siden!) Og når HUN dukker opp, er det bare å brette ut nesebor og gjøre seg klar til snusing. Jeg hang meg på, og inntok rollen som slips. Ingvild introduserte meg for produsenter jeg selv ikke hadde hatt vett til å legge inn på min liste. Blant annet var vi innom en champagne-produsent jeg ikke kjente fra før, men som jeg virkelig fikk øynene opp for; A. Bergère. Terres Blanches Blanc de Blancs Brut Nature; noe så oppløftende, friskt og elegant! Fantastiske bobler! Mineralsk finesse, ikke noe svulstig, sidrumpa greier dette her. N. A. M.!!! Dessverre utsolgt på polet pt, men vi får tro den kommer inn igjen. Har allerede bedt polet varsle meg.

Vi holdt oss i Frankrike, og testet en nydelig rosé fra Dom. De Triennes. Hjemme i stua vår på Oppsal tar rosésesongen egentlig aldri slutt, men jeg må innrømme at jeg relativt sjelden blir begeistret over franske roseer. Synes litt for ofte de er anonyme og litt vel kjedelige. Jeg kan dessverre ikke legge fram smaksnotater - på dette tidspunktet var jeg elendig på notering, men roseen fra Triennes gjorde inntrykk, og kommer til å bli kjøpt inn så fort 2022-årgangen er tilgjengelig. Fram med utemøblene! Here comes the sun! 

Etter en liten pause med deilig spekemat og ost (Din Deli), ga jeg etter hvert slipp på mentoren min, og gikk videre på egenhånd.Jeg hadde mer på lista mi. Men hadde jeg mer plass?Det kom som en liten overraskelse på en vinmessedebutant at det ble fullt så fort. Ikke at jeg ble full - planen om å spytte var jeg flink til å følge, med det fylte seg opp i hodet. Det hadde ikke gått mer enn en drøy time, og jeg var overveldet! Snakk om manglende stamina. Så mange inntrykk, samtaler, fortellinger om terroir og metoder, lukter og smaker. Det var egentlig umulig å ta alt ordentlig inn.

Likevel fortsatte jeg litt til. Jeg var blant en tur innom Blend Wines sin naturvinstand - «Glou glou med Anna». Anna Jæger sjenket og fortalte. Jeg snurret, snuste, smakte og spyttet. Der var det mye godt! Størst inntrykk på meg gjorde en lett og frisk oransjevin på Silvaner med en ukes skallkontakt; Kleine Heimat fra 2Naturkinder, Tyskland. Finner den ikke på polet pt, men regner med den kommer med marsslippet. Jeg sitter klar 1. mars! Denne skal i min handlevogn!

Jeg rundet av VINFEBER 2023 med en tur innom standen til Luis Pérez / Bodegas de la Riva, og heldigvis for meg, som nå var ganske så sliten i både hodet og ganen, var det min venn Jon Lindahl fra Moestue som var på vakt, da Luis selv holdt masterclass - jeg fikk dermed en innføring, på norsk, om sherrytrender a la 2023. Her skjer det ting! Og her var det mange gode smaker. Tørr sherry uten innblandet sprit - kan det være the new hot shit, da? Er 2023 året sherry blir hipt igjen?

Takk for invitasjonen, Moestue - jeg kommer aldri til å glemme min første vinmesse.

Og det blir garra ikke den siste! Kjempegøy!

Om enn noe overveldende.

Overveldet og takknemlig ruslet jeg bort til sukkerbiten for å forsegle en intens, morsom
og lærerik opplevelse med flytende badstu og sjøbad blant isflak.

Alltid en glede å gi kroppen en rehab hos Oslo badstuforening! 

Og med dette erklærer jeg KEEN på VIN sin egen nettside og vinblogg for ÅPNET!

Fra og med i dag er jeg blogger. La invitasjoner til vinmesser og -smakinger strømme inn, jeg er klar!